December 8, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.
Kapittelet om de tidlige avisseriene var et av de første Øyvind skrev, og det hadde mye slapstick-humor. F.eks. da Petter og bestefar var på kontoret til avismogulen William Randolph Hearst sprengte Knoll og Tott en dynamittkubbe under stolen til bestefar, og han løp etter dem og ga dem juling. Morsomme episoder som ville vært morsomme å tegne - men de ville også brukt opp mye plass. Og vi måtte være økonomiske med plassen hvis vi skulle få med hele tegneseriehistorien i boka.
Derfor valgte jeg å tone ned humoren og heller fokusere på det som var nytt med avisseriene, som lydord, snakkebobler og tankebobler, og hvorfor de første tegneseriefigurene ble så populære. Jeg tok meg store friheter med manusene fra Øyvind, fjernet og la til ting. Særlig i nettopp dette kapittelet. Heldigvis tok han det ikke ille opp. Men han rettet skrivefeilene mine og gjorde formuleringene mer smidige.
Opprinnelig tenkte jeg å tegne The Yellow Kid i vitsetegningen og stripa på denne siden. Men så leste jeg at han var en vennlig sjel som aldri gjorde en flue fortred. Da ville det bli feil å tegne at han sparket en ape i baken. Så jeg fant heller på en egen figur.
Her er en tidlig skisse:
↧
December 9, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.
Når vi skulle presentere Marveluniverset var den dynamiske tegningen på forsiden av The Avengers nr 4 et perfekt utgangspunkt. Jeg ville gjerne bruke disse figuene i forgrunnen og tegne New York i bakgrunnen, med bestefar og Petter på et hustak eller i et vindu. Andre superhelter kunne sveve rundt mellom skyskraperne. Og jeg måtte nesten ha med Galactus i bakgrunnen: Jeg knotet og skisset mye for å få perspektivet til å stemme, og å plassere alle figurene og snakkeboblene. Særlig Galactus var en utfordring, stor som han er. Og jeg la merke til at med Galactus i bakgrunnen ser det ut som The Avengers flykter i motsatt retning. Ikke særlig heltemodig.
Men i stedet for Galactus kunne jeg kanskje tegne enorme versjoner av Petter og bestefar i bakgrunnen? Da falt bitene på plass:
↧
↧
December 10, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.
De små tegneserieforlagene No Comprendo Press og Jippi Forlag startet på 90-tallet med å utgi antologiheftene Fidus og Forresten. Etterhvert fortsatte de med stadig mer ambisiøse tegneserieutgivelser, som Uflaks, Ser Du Meg Nå? og Olaf G. (Vent Litt… er utgitt av Schibsted Forlag, men startet i bladet Mjau Mjau.)
Her er en tidlig skisse av siden, der jeg plasserte bokforsidene i midten og figurene rundt. Det så greit nok ut, men jeg fikk lyst til å tegne Petter og bestefar inn i rutene i stedet.
↧
December 11, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.
De som har lest Den Svarte Inkal ser sikkert at jeg har byttet ut John Difool med bestefar. Jeg ville at tegningen skulle være utfallende, altså helt ut til kanten av papiret, så det måtte tegnes til litt ekstra øverst og på sidene. Jeg fjernet også noen snakkebobler og et skrik fra John Difool. Litt nervepirrende å tukle med en tegning av Moebius, så jeg tok meg god tid med denne siden.
Vi hadde egentlig planlagt flere sider om franske albumserier:Problemet var boka ble litt for oppramsende på dette tidspunket, og vi trengte en side som var litt mer flashy. Derfor blåste jeg opp Moebius til en hel side og presset resten av de franske albumene inn på en enkeltside. Det ga en bedre leserytme, selv om vi måtte utelate flere personlige favorittserier.
↧
December 12, 2015, 3:00 pm
Den nye norske tegneseriehistorien, fra 60-årene og fram til i dag, kan grovt sett deles i to hovedretninger:
1) Kommerstielle humorserier. Først humormagasiner, så striper i blader, før stripene erobret plassen i avisene.
2) Alternative serier. Først undergrunnsserier i fanziner og antologier, så album, så ambisiøse tegneseriebøker.
Det er mange overlappinger mellom de to retnigene, og vi prøvde først å presentere dem parallelt. Her er første forsøk:
Vi fant ut at det ble for komplisert og valgte å splitte dem i to, med de alternative seriene først og humorseriene etterpå. Denne siden skulle fungere som en overgang mellom de to: Jeg er veldig fornøyd med denne siden. Særlig det at leserne midt på siden blir tvunget til å følge snakkeboblene i «feil» rekkefølge. Det bidrar til følelsen av å bevege seg bakover i tid. Samtidig som vi flytter oss fra 2008 tilbake til 1967 er det bare ett år mellom starten på Konk og Soft City.
Her er en tidlig skisse av siden: Se også:Joker Tekst & Tegning
↧
↧
December 13, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.
Petter og bestefar er figurene vi følger gjennom boka. Øyvind beskrev Petter som en helt vanlig tenåring og bestefar som en gråhåret kar med Hemingway-aktig skjegg. Bestefar er også en hemmelig superhelt. Han flerret av seg skjorta, og hadde en superheltdrakt under klærne, med bokstavene TS som en Supermann-aktig logo på brystet.
Petter fikk også en superheltdrakt. Bestefar knipset, og plutselig stod Petter der i et tåpelig Robin-inspirert kostyme. Dette førte til at han fikk et litt trassig oppsyn på de første skissene: Jeg fikk lyst til understreke forskjellen mellom bestefar i sivil og som superhelt med at han ikke bare endrer klær, men også kroppsform. Det så bedre ut med et utropstegn på brystet enn TS, syns jeg: Petter så altfor gretten ut i den tidlige versjonen. Jeg dro ham også mer i retning av manga, for å gi ham mer appell. Ideen om et tåpelig superheltkostyme droppet jeg. Det verste tenåringer vet er å drite seg ut, så han fikk beholde sine egne klær. Men han kunne jo få et spørsmålstegn på brystet. Bestefar fikk navnet Utropstegnet, senere endret til Utropet. Og Petter ble Spørsmålstegnet, senere Spørsmålet. Nå var rollene deres klart og tydelig definert. Fargene deres er valgt utfra komplementærkontasten, de har altså fått fargeparene på motsatt side fra hverandre i fargesirkelen. Bestefar/Utropet har fått komplementærfargene lilla og gul, Petter/Spørsmålet har fått både rød/grønn og oransj/blå. Bestefars sorte utropstegn i en gul sirkel minner om symbolet for radioaktivitet. Det skyldes sikkert at han i ung alder ble bitt av den radioaktive tegneseriebasillen.
↧
December 14, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.
Når bestefar knipser forsvinner de fra rommet til Petter og reiser inn i tegneserienes verden. Øyvind foreslo at de kunne bruke en slags tidsmaskin for å komme dit, men lot det være opp til meg.
Jeg tenkte det kunne være greit om de startet i mellomrommet. Da kunne de bevege seg inn i og ut av rutene som det passet dem underveis. Dessuten slapp jeg da å tegne så mye bakgrunner, noe som sparte meg for mye tid og arbeid. Her er første versjon: Øyvind ville gjerne at de skulle diskutere tegneseriedefinisjoner før de beveget seg videre, så jeg utvidet denne til to sider. (Den andre siden kommer senere i julekalenderen.)Ettersom de kom til å oppholde seg mye i mellomrommet ville det antagelig bli for blekt med hvite snakkebobler. Så jeg gjorde bestefars snakkebobler lysegule og Petters lysegrønne. Disse to sidene ble tegnet svært tidlig i prosessen. Senere endret jeg designet på figurene og ble nødt til å tegne sidene på nytt.
↧
December 15, 2015, 3:00 pm
I dag har en ny Star Wars-film premiere på kino, og da kan det passe å spore inspirasjonen tilbake til 1930-årenes avisserier.
George Lucas fikk vekket interessen for science fiction og romopera da de gamle føljetongfilmene med Buck Rogers og Flash Gordon ble vist på TV da han var barn. Senere leste han også tegneseriene. Tidlig på 70-tallet ville han lage en Flash Gordon-film, men fikk ikke forhandlet seg til rettighetene. Da fant han heller på sin egen romopera - og resten, som de sier, er historie.
Buck Rogers kom først i skrevet form, i pulp-magasinet Amazing Stories i 1928, året etter ble han tegneseriehelt i avisene. Flash Gordon var derimot en tegneseriefigur fra starten, tegnet og skrevet av Alex Raymond. Raymond er også kjent for serien Rip Kirby, på norsk kalt Rolf Kirkeby.
Her en tidlig skisseversjon av siden:Bonus nerdeinfo: George Lucas’ debutfilm THX 1138 starter med en trailer for føljetongfilmene om Buck Rogers.
↧
December 16, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg. Det nære forholdet mellom tegneserier og tegnefilm kunne vi ha laget en helt egen bok om. Her skulle alt inn på én side, og da måtte vi kutte ut alt annet enn det mest sentrale. Særlig to ting var vanskelig å kutte: Winsor McCay og storyboarding. Winsor McCay var ikke bare en av de store innovatørene i seriemediet, han var også en pioner innen tegnefilm. Filmene Little Nemo (1911) og How a mosquito operates (1912) var tidlige eksperimenter, og med klassikeren Gertie the Dinosaur (1914) oppnådde han en realisme og eleganse i uttrykket som lå tiår foran de kommersielle tegnefilmstudioene. Det ble viktig å planlegge nøye før animatørene begynte det tidkrevende arbeidet. Hver scene ble skisset, og skissene ble stiftet til storyboards - som ble diskutert og brukt som visuelle manus. På bildet over ser vi Walt Disney gå gjennom et storyboard for en scene i Pinocchio.
Man kan si at et storyboard er en tegneserieversjon av manuset. Ikke bare tegnefilm, men også valig spillefilmproduksjon bruker ofte storyboard. Det bidrar til at alle som jobber med filmen, som regissør, produsent, kamerafolk, lysfolk, skuespillere, osv., har en felles visjon.
Mange serietegnere tegner storyboard for film, også norske. Her er et storyboard Geir Moen har tegnet til to scener i filmen Knerten gifter seg:
↧
↧
December 17, 2015, 3:00 pm
Humor har hele tiden vært den største sjangeren for tegneserier i Norge, og etter at norske tegnere slapp til i bladene på 80-tallet og avisene på 90-tallet har norsk humor dominert. Det ble påstått at vi var inne i en ny gullalder for norske tegneserier, noe denne NRK-dokumentaren fra 2004 går nærmere inn på. Så langt har gullalderen begrenset seg til stripeseriene. Lengre historier, i blader og bøker, har ikke oppnådd på langt nær de samme salgstallene.
↧
December 18, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.
Da jeg vokste opp fantes det ikke japanske tegneserier i norske butikker. Japansk animasjon hadde vi heller aldri sett. Utover 80- og 90-årene kom TV-seriene og filmene, og på 2000-tallet ble manga et stort fenomen i USA og Europa. Her i Norge kom bl.a. bladene Manga Mania og Shonen Jump.
Det opprinnelige manuset fra Øyvind hadde beskrivelser av de viktigste nye mangaseriene, men ingenting om leseretning. Det hadde jeg lyst til å få med. Både fordi det gir en viktig forklaring på hvorfor manga forbindes først og fremst med unge lesere her i vesten, men også fordi det bød på en del visuelle muligheter, som jeg hadde lyst til å ta i bruk. Her kunne vi også vise, på en forsiktig måte, at bestefar kanskje ikke helt henger med på utviklingen lenger.
↧
December 19, 2015, 3:00 pm
Raptus, Oslo Comic Expo, Stribefeber, Krusedull, Seriefest, Mosjø Comix Con og Bjerkely Tegneseriefestival har alle en egen unik profil, og presenterer både lokale og internasjonale serieskapere.
Desucon, Torucon og Banzaicon fokuserer mest på asiatisk populærkultur, men har også mye manga og andre tegneserier.
Norsk Litteraturfestival, Kapittel og andre litteraturfestivaler har også ofte tegneserier som en del av progammet. Vi burde ha nevnt Serieteket på denne siden, landets eneste spesialbibliotek for tegneserier. Litt sløvt av oss. Men vi fikk jo nevnt Tegneseriekurs da…
Folkehøyskolene Bjerkely og Buskerud har egne tegneserielinjer, men vi har dessverre ingen egen tegneserieutdannelse i Norge. Det har derimot våre naboland, på The Animation Workshop i Viborg og Serieskolan i Malmö.
↧
December 20, 2015, 3:00 pm
Kapittelet om tegneserier i Hollywood skulle egentlig komme etter sidene om Marvel og DC på nittitallet, og det handlet mest om superheltfilmer. Men etter å ha fulgt filmhistorien fram til The Avengers føltes det veldig rart å gå tilbake til franske albumserier.
Derfor flyttet vi filmkapittelet helt mot slutten av boka. Da fungerte det mer som en oppsummering av tegneseriehistorien, sett fra et annet perspektiv. Vi la også til denne åpningssiden og en side om forholdet mellom tegneserier og tegnefilm.
En tidlig skisse:
↧
↧
December 21, 2015, 3:00 pm
De fleste bøker om tegneseriehistorie og/eller tegneserieteori har med en eller annen definisjon av tegneseriemediet. For meg er dette ofte den kjedeligste delen av disse bøkene, så jeg foreslo å droppe det, men Øyvind var bestemt på at det måtte med.
Da tenkte jeg det kunne fungere hvis bestefar ramser opp disse replikkene mens Petter blir stadig mer irritert, før han til slutt blir rasende. Heldigvis likte Øyvind forslaget.
Redaktøren vår, og konsulenten i Leser søker bok, mente derimot at noen av disse snakkeboblene ble litt for lange og kjedelige. Men Øyvind og jeg fikk kranglet oss til å beholde dem som de er. Denne siden skulle være litt tung og kjedelig - for da virker de neste sidene lettere og luftigere.
Siden under, og forrige side, er de eneste to sidene i boka jeg har tegnet på papir. Resten er tegnet digitalt. De ble tegnet for å vise forlaget hva vi så for oss. Senere endret jeg på figurenes utseende og ble nødt til å tegne sidene på nytt. Her er første versjon:
↧
December 22, 2015, 3:00 pm
Petter og bestefar skulle egentlig snakke og interagere med de ulike seriefigurene opp gjennom historien. Men det gikk vi bort fra, for å unngå problemer med diverse rettighetshavere. Det er en ting å vise ulike figurer, men noe helt annet å legge ord i munnen på dem. Særlig Disney har en lang tradisjon for å slå hardt ned på denslags.
Hvis det derimot er en parodi stiller saken seg annerledes, for da er det ikke den ekte figuren vi presenterer men en parodiversjon. Måten Supermann og Batman reagerer her bikker nok litt over i parodien.
Dette er det eneste stedet i boka vi legger ord i munnen på noen av figurene, for målet vårt var ikke å lage en parodibok.
En tidlig skisseversjon:
↧
December 23, 2015, 3:00 pm
Julekalenderen viser sider fra boka Tegneserienes Historie, av Øyvind Holen og meg.
Over ser du skissene jeg sendte inn som forslag til forsiden. De fire første har jeg jobbet litt med, men den siste er en kjapp ide jeg kom på før jeg skulle sende skissene til Øyvind og til forlaget. Vi var alle enige om at den siste fungerte best, så jeg gjorde en litt mer utførlig skisse: Nå var spørsmålet hvilke seriefigurer og ikoner jeg skulle tegne i rutene. I stedet for å notere navn drodlet jeg heller figurene jeg kom på. Jeg liker å lage sånne visuelle notater før jeg lager tegninger med mange detaljer, f.eks. søppelfyllinger eller rotete rom. Jeg tegnet figurene i rutene og gjorde en fargetest: I februar trengte forlaget en forsidetegning de kunne bruke i katalogen sin og annen markedsføring. På det tidspunktet hadde vi skisset oss gjennom omtrent halve boka, men jeg hadde ikke begynt å rentegne ennå. Så Petter og bestefar satt ikke helt i hånda da jeg tegnet denne. Da boka var ferdig rentegnet og fargelagt fikset jeg på forsiden igjen. Petter ble mer cartoony, bestefar fikk mindre markerte muskler og mer dramatiske Kirby-hender. Vi byttet også ut noen figurer i rutene. Har du vært snill i år? Da ligger kanskje denne boka under treet til deg. Hvis ikke er det fremdeles mulig å bestille den.
GOD JUL!
↧
February 7, 2016, 4:49 am
5a og 5b Brønnøysund skole:
6a og 6b Brønnøysund skole:
5. og 6. klasse Nordhus skole:
6a og 6b Salhus skole:
5. og 6. klasse Vega skole:
↧
↧
February 14, 2016, 4:50 am
Ukas striper fra skoleturnéen i Nordland. Elevene finner på figurer, handling, replikker og farger mens jeg tegner. 5. og 6. klasse Berg skole:
5., 6. og 7. klasse Bindalseidet skole:
5a og 5b Salhus skole:
4., 5., 6. og 7. klasse Terråk skole:
7. klasse Vik skole:
↧
February 21, 2016, 5:02 am
Ukas striper fra skoleturnéen i Nordland. Elevene finner på figurer, handling, replikker og farger mens jeg tegner. 5. og 6. klasse Grane skole:
5. og 6. klasse Hattfjelldal oppvekstsenter og 5., 6. og 7. klasse Susendal skole:
5., 6. og 7. klasse Hilstad skole:
5., 6. og 7. klasse Varntresk oppvekstsenter:
5., 6. og 7. klasse Vevelstad skole:
↧
I april har jeg to kurs i regi av Tekstuniverset.
Først et helgekurs for nybegynnere. Over to dager lærer du å lage din egen tegneserieside, fra enkle skisser og figurer, via manus og til slutt rentegning med tusj på profesjonelt tegnepapir. Kurset er åpent for alle interesserte over 16 år - du trenger ingen spesielle tegneferdigheter eller skriveevner.
Dato: 9. og 10. aprilMer informasjon og påmelding hos Tekstuniverset
Helga etter blir det Brainstorm-lørdag på Serieteket, også i regi av Tekstuniverset. Her kan du lære effektive teknikker for å få i gang tankeprosesser og generere ideer, til både vitsetegninger og striper og lengre tegneserier. Kurset er åpent for alle interesserte over 16 år - men det er en fordel om du har litt erfaring med tegneserier fra før.
Dato: 9. og 10. aprilMer informasjon og påmelding hos Tekstuniverset
Se også:Nybegynnerkurs på FacebookBrainstorm-lørdag på Facebook
↧
