A Brutal Fellow (1854) av John Leech
Innledning: Hva er cartoon?
På 1800-tallet ble humoristiske tegninger i britiske og amerikanske magasiner kalt cartoons. Tegnerne var cartoonists, og cartoon-tegning ble omtalt som cartooning. Tegnestilen varierte fra det realistiske til det ekspressive. Cartoons hadde ofte tekst som ble plassert under tegningen, fordi det var trykkteknisk komplisert å kombinere tekst og tegning. Men enkelte cartoonists eksperimenterte med snakkebobler.
Cartoons ble enormt populære i amerikanske aviser i 1890-årene. På 1900-tallet distribuerte syndikater tegneserier og vitsetegninger til aviser, blader og magasiner over hele verden.
Our Antediluvian Ancestors (1901) av Frederick B. Opper
Vitsetegninger kalles single panel cartoons, gag cartoons eller bare cartoons. De har sjelden faste figurer, som er vanlig i stripeserier. Vitsetegninger bruker heller standardtyper som leserne kjenner igjen umiddelbart, f.eks. straffange i stripete drakt, skurk med maske, millionær med flosshatt, osv. Typiske situasjoner blir gjentatt med stadig nye variasjoner, f.eks. spåkone med krystallkule, tørst mann som kryper gjennom ørkenen, dyr som oppfører seg som mennesker, strandet på øde øy, osv.
Vitsen er ofte viktigere enn tegningen. Vitsetegninger har derfor vanligvis en enkel og tydelig strek, som formidler innholdet på en effektiv måte.
Det er fremdeles mest vanlig at vitsetegninger har teksten under tegningen.